Villartene har tilbrakt vinteren i kjelleren. Der er det lyst og kjølig, men ikke lyst nok, og plantene er stablet veldig tett.
For omtrent en måned siden fant jeg P. cotyledonis nesten helt uten blader og tenkte at her måtte det en redningsaksjon til. Først ble den plassert i et nordvendt vindu. Jeg husket iallfall å vanne den av og til når jeg så den hver dag. Men den fikk ikke flere blader.
Så satte jeg den i et sydvendt vindu hvor det er litt varmere, og da sprutet knoppene fram!!!
Planta ser ganske rar ut, med bare et par blader, men altså mange blomsterstilker.
Blomstene er kritthvite og nydelige. Kronbladene har jevn størrelse og plassering, så de har ikke det karakteristiske pelargonium-utseendet med 2 kronblader som peker opp og 3 kronblader som peker ned.
P. cotyledonis har en sukkulent stamme så den ser ut som et lite tre.
Den vokser sakte og formeres enklest med frø. Jeg vil prøve å samle frø i år.
Den kalles også "Old man live forever" og jeg skrev om den her på bloggen i fjor i et innlegg med det navnet.
P. cotyledonis hører til Isopetalum-seksjonen og er den eneste arten i seksjonen.
Den er endemisk, det vil si at den bare vokser på et sted i vill tilstand. Muligens ikke det lenger heller, ville geiter er veldig glad i dem.
P. cotyledonis ble introdusert i Kew botaniske hage i 1765.
